I en prekenforberedelse, mens jeg lå jeg på kne i bønn, fikk jeg for mitt indre blikk se to hender som rakte seg mot meg. Disse hender hadde sårmerker, det var Jesu hender og ordene lød: Se mine hender.

Når Tomas hørte at Jesus hadde vist seg for de andre ville han ikke tro uten at han fikk stikke sin finger i sårene i hendene og stikke sin hånd i sidesårene. Da Jesus åpenbarte seg neste gang var Tomas der og han fikk sitt ønske oppfylt og kunne utbryte: Min Herre og min Gud! Han var overveldet for nå hadde også han fått se, og Jesus sa at "salig er de som ikke ser og likevel tror."

Synet av disse hendene har fulgt meg siden og jeg kan når som helst se dem for mitt indre blikk. Vi ser med troens øyne og ordet gjøres levende ved den hellige ånds hjelp. All verdens lidelse og synd ble lagt på han som aldri hadde syndet, og han bar all denne lidelse uten protester eller klage, og ved hans sår har du legedom.

Der er et sted så fredfullt og lyst, så yndig og skjønt for meg.
Der kveges min sjel, der fylles mit bryst, derfra går livets veg.
- Å, hvor er vel et sted på jord, så elsket som Golgata?
Her trådte Guds Sønn sin tornefulle vei, led korsets død for meg.

Et livsverk som tilsynelatende knuses, blir til den mest overbevisende seier som noensinne er vunnet. Den smerte og lidelse som beskrives er en lidelse i Guds tjeneste som fører til herlighet både for ham som lider og dem han lider for.

Her er det legedom for sjelen, her kan syndesårene leges og her får ditt indre ro.
Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret.

Fordi hans sjel har hatt møye, skal han se det og mettes. Ved at de kjenner ham, skal den rettferdige, min tjener, rettferdiggjøre de mange, og deres misgjerninger skal han bære. v. 11.

Å, hvilket hav av kjærlighet stor som strømmer fra dette sted!
Som taler med kraft, med mektige ord om hva min Frelser led.
Eldgamle kors, du slokker min sorg! Du er nu mitt tilfluktssted!
Mitt skjold og mitt vern, min klippe, min borg gjennom all evighet!

Her nede møter vi mye av nød, sorg og lidelser og angst og uro følger gjerne med. Men troen på Jesus er å åpne seg for den utømmelige kilden til kraft, styrke og legedom. Troen på ham hjelper igjennom og gir kraft og mot til å gå videre.

Helt blir forglemt i himlen engang de trengsler vi møtte her.
Men minnes vi skal i evighet lang plassen vi fikk så kjær.
- Å, hvor er vel et sted på jord, så elsket som Golgata …..

Gerd B. Sørum

Til Hovedsiden                                                                          Linker: