| |
My heart can sing when I pause to
remember
A heartache here is but a stepping stone
Along a trail that's winding always upward,
This troubled world is not my final home.
Chorus
But until then my heart will go on singing,
Until then with joy I'll carry on,
Until the day my eyes behold the city,
Until the day God calls me home.
The
things of earth will dim and lose their value
If we recall they're borrowed for awhile;
And things of earth that cause the heart to tremble,
Remembered there will only bring a smile.
Chorus
But until then my heart will go on singing,
Until then with joy I'll carry on,
Until the day my eyes behold the city,
Until the day God calls me home.
This
weary world with all its toil and struggle
May take its toll of misery and strife;
The soul of man is like a waiting falcon;
When it's released, it's destined for the skies.
Chorus
But until then my heart will go on singing,
Until then with joy I'll carry on,
Until the day my eyes behold the city,
Until the day God calls me home.
Til
Hovedsiden
|
Jeg synge kan når stille
jeg betenker
Hver motgang her blir som et
stigetrinn,
På veien som meg stadig oppad fører,
For denne jord er ei mitt rette hjem.
KOR:
Men inntil da jeg synger på min vandring,
Inntil da med fryd jeg stevner frem.
Inntil den dag mitt øye skuer staden.
Inntil den dag Gud tar meg hjem.
Alt jordisk vil en gang
bli smått og ringe,
Det var jo kun til låns en liten tid.
Og ting på jord som gav vårt hjerte smerte,
Vi smiler av når der er endt vår strid.
KOR:
Men inntil da jeg synger på min vandring,
Inntil da med fryd jeg stevner frem.
Inntil den dag mitt øye skuer staden.
Inntil den dag Gud tar meg hjem.
Nei, verden her med all
sin strid og møye,
Må ta sin skyld for sorg og motgang her.
Vår sjel er lik en falk på sterke vinger,
Når den befris, mot himlen går dens ferd.
KOR:
Men inntil da jeg synger på min vandring,
Inntil da med fryd jeg stevner frem.
Inntil den dag mitt øye skuer staden.
Inntil den dag Gud tar meg hjem.
|
|