|
«Enhver
vekkelse må korrigeres under Åndens og Ordets lys slik at vi ikke
villedes og påføres alvorlige skader»
Pinsebevegelsen har hatt flere urolige
tider. Ikke så få av de vanskelighetene vi har hatt de siste årtier
skyldes innflytelsen fra trosbevegelsen. Det er etter min mening et
minus at pinsebevegelsen ikke har markert grensene mot de sider ved
trosbevegelsen som det er grunn til å avvise. At mange
enkeltpersoner har gjort det, vet jeg jo. Den siste tids debatt om
apostler og profeter har nok en litt annen bakgrunn.
Når meninger brytes
De som kjenner Det Nye Testamente, vil vite at de første kristne
også opplevde spenninger og uenighet, og vi kan jo heller ikke helt
unngå dette. Det er nok en kunst å leve sammen når meninger brytes,
og denne kunsten har vi ikke helt lært.
Det kan ofte gå slik at saksuenighet og meningsforskjeller utvikler
seg til personmotsetninger, og det lider menigheten under. Robuste
naturer kommer lettest gjennom slike vanskeligheter. Mest lider de
som har et følsomt og samvittighetsømt sinn, disse som ifølge Gordon
Johnsen er «de vakreste blomster i Guds hage».
Men mer eller mindre ømtålige og sårbare er vi alle, også de som
tror om seg selv at de er så sterke. Vi er ikke lagd av stein, men
av kjøtt og blod. Vi er svake leirkar som kan reagere, som har
følelser og opplever smerte. Og et leirkar kan som kjent briste.
Åndsspesialister er det ingen av. Alt hos oss går gjennom
menneskelige kanaler. At mange menigheter ikke har en tilstrekkelig
utbygd sjelesorgtjeneste, gjør at vi ofte ikke kan hjelpe dem som
påføres skade og sår. Dette står for meg som et hovedproblem, og det
er en konstant og svært alvorlig utfordring.
Åndens egenskaper
At mennesket er et leirkar, er bare en del av sannheten. Mennesket
er skapt i Guds bilde og bærer i seg en skatt, en kraft som er av
Gud (2Kor 4,7). Paulus sier: «Når jeg er skrøpelig, er jeg sterk»
(2Kor 12,10). Han sier også: «Alt makter jeg i ham som gjør meg
sterk» (Fil 4,13). Vi vet også at den som lar seg fylle og lede av
Den Hellige Ånd, bærer Åndens frukt og preges i sitt liv av Åndens
egenskaper.
Ydmykhet er en av de egenskaper som Ånden virker i en kristen. Det
betyr blant annet at vi innser vår begrensning og kan erkjenne våre
feil, selv om det kan koste på for vår menneskelige natur. Jeg har i
det siste sett at flere, ikke minst innen trosbevegelsen, på en
mønstergyldig måte har tatt et oppgjør med deler av sin tidligere
forkynnelse.
Det kan til og med være riktig å være ettergivende, føyelig (Jak
3,17). Her finnes det nok grenser. Det er nødvendig å stå fast når
det gjelder viktige prinsipper, sentrale lærespørsmål, praktisering
av blant annet de åndelige nådegaver.
Men det er ofte saker av mindre betydning som skiller. Da kan det
være riktig å sette personlige interesser og meninger til side og
isteden spørre etter hva som tjener til fellesskapets beste.
Pinsebevegelsen har alltid vært åpen for, og lagt vekt på, Den
Hellige Ånds gjerning. En slik åpenhet innebærer også at vi kan
villedes av fremmed innflytelse (1Tim 1,3 og 6,3; Hebr 13,9).
Det er jo også slik at mennesketanker og gudsåpenbaring ikke behøver
å falle sammen. En av de største farer i vekkelser og i møte med
åndelige strømninger, er at enkelte sider ved læren overbetones slik
at balansen blir borte, og da lurer også svermeriet.
Derfor er det så viktig at vi følger Paulus´ råd om å prøve alt og
holde fast på det gode (1Tess 5,21). Underforstått er det at vi skal
avvise og forkaste det som ikke er godt.
Sindighet og nøkternhet
Vi kunne ha unngått mange vanskeligheter, eller iallfall ha kommet
lettere gjennom dem, hvis vi i større grad hadde verd- satt og
understreket den betydning som sindighet og nøkternhet har.
Ordet «sofrosyne» (med avledninger) brukes ofte i den greske
originalteksten i Det Nye Testamentet. Det betyr å ha et sunt sinn,
være nøktern, ha dømmekraft, ha kontroll og selvbeherskelse. Det
oversettes i de fleste tilfeller med sindig (het), blant annet i
2Tim 1,7, der vi leser om krafts, kjærlighets og sindighets Ånd.
Unngå skader
Både Lewi Pethrus og T.B. Barratt la stor vekt på sindighet og
nøkternhet og advarte ofte mot svermeriske tendenser. Men de er ikke
de eneste. Jeg kan vise til Sverre Kornmos bok «Den Hellige Ånds
hjelp». Han sier at enhver vekkelse må «korrigeres under Åndens og
Ordets lys» slik at vi ikke villedes og påføres alvorlige skader.
La det også være sagt at de menigheter som vil være åpne for Den
Hellige Ånd, må be om å få «den visdom som er ovenfra» (Jak 3,17).
Med en slik visdom gjør vi færre feil, og det blir lettere å finne
veien framover.
Av Ragnar Rudmoen
forkynner i
pinsebevegelsen
Trykk her for å abonnere på Korsets Seiers papirutgave |